| Den hellige Antoninus av Pamia (300-t) |
Den hellige Antoninus nevnes i den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum den 2. september som martyr i «Pamia» på et ukjent tidspunkt. Det er ikke sikkert om det menes Pamiers i Frankrike, hvor det er en kult for ham. Han er også skytshelgen for Palencia i Spania, som mottok noen av hans relikvier. Men det er trolig i virkeligheten snakk om den gråsteinsmureren Antoninus som ble martyrdrept i Apamea i Syria og som minnes av bysantinerne den 9. november.
Den syriske legenden forteller at Antoninus var gråsteinsmurer i Aribazus i Syria. Han fordømte sine medborgere fordi de tilba steinbilder, og han dro for å leve under veiledning av en lokal eremitt ved navn Theotimus i to år. Deretter vendte han mot eremittens råd tilbake til sin hjemby. Da han oppdaget at innbyggerne fortsatt tilba de hedenske avgudene, gikk han rett til tempelet og rev ned gudebildet.
De rasende innbyggerne drev ham ut av byen, og han søkte tilflukt i Apamea. Den lokale biskopen ville gjøre ham en tjeneste og ba ham bygge en kirke. Dette gjorde han, men de ikke-kristne innbyggerne ble så rasende at de samlet seg i protest og drepte Antoninus, som synes å ha vært rundt tyve år. Ifølge det armenske synaksariet fikk biskopen bygd en kirke over Antoninus' grav i Apamea. Selv om denne ble ødelagt på 600-tallet uten å etterlate seg noen spor, nevnes den i aktene fra en syrisk synode som fant sted i 518.
Det synes som om translasjonen av Antoninus' relikvier startet på et relativt tidlig tidspunkt å dømme ut fra eksistensen av legender for å forklare dem. Relikviene skal ha blitt brakt av en viss Festo til Noble-Val i Frankrike. Derfra kom noen til Pamiers og andre igjen til Palencia i Spania. Med tiden glemte innbyggerne i Pamiers translasjonen fra Apamea og så i Antoninus en lokal helgen som ble kjent som Antoninus av Pamiers.
Klosteret i Saint-Antonin-de-Rouergue i Tarn-et-Garonne i Frankrike hevdet på 1000-tallet å ha Antoninus' hode og deler av kroppen. Det ble sagt at relikviene kom til klosteret via elvene Ariège, Garonne, Tarn og Aveyron i en båt som på mirakuløst vis ble styrt av en engel.
Martyrologium Romanum følger Martyrologium Hieronymianum og legger Antoninus' minnedag til 2. september, men også den 3.