Den hellige Antonius González (sp: Antonio) ble født på en ukjent dato rundt 1593 i León i provinsen av samme navn i regionen Castilla y León nordvest i Spania. Allerede som gutt trådte han inn i det lokale teologiske seminaret, og som sekstenåring ble han dominikaner (Ordo Prædicatorum – OP) i deres kloster Santo Domingo i León. Hans favoritthelgen var den hellige Peter av Verona (1205-52), dominikanernes protomartyr.
Etter å ha fullført sine studier ble han presteviet og bestemt til videre studier med teologisk spesialisering. Han ble sendt til klosteret i Piedrahita i provinsen av Ávila i regionen Castilla y León, hvor han ble professor i teologi og lærer for dominikanske studenter. Deretter hadde han en omfattende sjelesørgerisk virksomhet i Spania. Antonius kombinerte sine studier og sin undervisning med en aktiv prekenvirksomhet. I disse miljøene og under aktivitetene med studier, religiøs observans og forkynnelse ble det født i ham et ønske om å bli misjonær og martyr, og dette ønsket vokste og utviklet seg i ham.
En dag kom et brev til klosteret som ba om frivillige til misjonen i Det fjerne Østen. Han følte at dette brevet var et kall til ham, så han meldte seg som frivillig misjonær. Hans mål var å dra til Japan, men han måtte forberede seg for denne misjonen på Filippinene. Han reiste i 1631 til Filippinene og ankom i mai 1632 til Manila, hvor han sluttet seg til dominikanerprovinsen Den hellige rosenkrans. I Manila var han professor i teologi og i en periode fungerende rektor ved kollegiet Santo Tomas, som kort tid etterpå skulle bli det første katolske universitetet i Østen. Sine dager tilbrakte han med undervisning, studier og bønn. Han var også bemerkelsesverdig sin praktiske forstand, siden han ikke bare ble rektor, men også administrator for kollegiet.
I 1636 var han endelig i stand til å oppfylle sin drøm om å dra til Japan. For da organiserte dominikanerne i Manila en misjonsekspedisjon for å bistå de japanske kristne som var frarøvet sine hyrder under den pågående forfølgelsen. Antonius ble valgt til ekspedisjonens leder, og i juni dro han til Japan sammen med tre andre ordensbrødre og to legmenn. Det var den spanske dominikanerpateren Mikael de Aozaraza (nr 14), den franske dominikanerpateren Vilhelm Courtet (nr 13), den japanske dominikanerpateren Vincent Shiwozuka (nr 15), den spedalske japanske legmannen Lasarus av Kyoto (nr 16), som var med som tolk, og den filippinske familiemannen Laurentius Ruiz (nr 1). De seks gikk i hemmelighet i land på den japanske øya Okinawa, men de ble straks arrestert og holdt i fengsel i ett år.
De falt som ofre for den forfølgelsen som ble sluppet løs den 28. februar 1633 av nasjonens øverste militære leder (Shogun), Tokugawa Iemitsu. Hans edikt nr. 7 slo fast at utlendinger som «forkynner kristenretten og de medskyldige i denne perversiteten, må holdes i fengsel i Omura».
Antonius González var en mann av mye bønn og bot. Den 13. september 1637 ble han sammen med de fem andre brakt til Nagasaki, hvor de ble dømt til døden av tribunalet og gjennomgikk vanntorturen to ganger. Den gikk ut på at offeret ble tvunget til å ligge ned, deretter ble han kneblet og fikk trakter plassert i neseborene. Deretter ble liter på liter med vann tvunget inn i ham. Deretter hoppet torturistene på magen hans for å tvinge vannet ut igjen. Etter denne torturen ble han rammet av feber, og han ble funnet død i sin celle ved soloppgang den 24. september. Han var 45 år gammel. Hans legeme ble brent og asken strødd på havet. De andre fem ble halshogd den 29. september.
Gruppen på seksten martyrer fra Nagasaki ble saligkåret av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) den 18. februar 1981 i Rizal Park i Manila, og samme pave helligkåret dem på misjonssøndagen den 18. oktober 1987 på Petersplassen i Vatikanet. For historisk bakgrunn og opplysninger om helligkåringsprosessen, se hovedartikkelen, den hellige Laurentius Ruiz og femten ledsagere.
I den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) minnes de seksten hellige martyrene av Nagasaki samlet den 28. september. Men i tillegg har alle martyrene en egen oppføring på sin dødsdag, og hvis flere døde sammen, har de en felles oppføring. Antonius González nevnes den 24. september:
Nagasákii in Iapónia, sancti Antónii González, presbýteri ex Ordine Prædicatórum et mártyris, qui in Iapóniam quinque cum sóciis missus et paulo post in vínculis deténtus, bis aquæ torménto excruciátus est atque, febri corréptus, céteros in morte præívit, sub suprémo duce Tokugawa Yemitsu.
I Nagasaki i Japan, den hellige Antonius González, prest i dominikanerordenen og martyr, som ble sendt til Japan sammen med fem ledsagere og kort tid etter lagt i lenker, to ganger gjennomgikk han vanntortur, ble rammet av feber og døde før de andre under øverstkommanderende [shogun] Tokugawa Iemitsu.
Hans minnedag 24. september er obligatorisk minnedag i bispedømmet León. Antonius González er en av de ni Santo Tomas-martyrene.
Kilder: Resch (ST1), Index99, MR2004, KIR, CE, CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, nominis.cef.fr, vatican.va, newsaints.faithweb.com, dominicos.org Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 30. august 2017