Den salige Anno ble født en gang tidlig på 900-tallet i Frankrike. Han var en slektning gjennom ekteskap av den mektige adelsfamilien Bellême. Han var abbed for klosteret Jumièges (Gemeticum) i det nåværende departementet Seine-Maritime i regionen Haute-Normandie.
Biskop Ermentheus av Orléans (fr: Ermenthée) (ca 945-72) vendte tilbake til praksisen med å utøve kontrollen over embetet som abbed av klosteret Micy (Miciacum) i bispedømmet Orléans i det nåværende departementet Loiret i regionen Centre til egen vinning. Han ga raskt embetet til sin domprost Benedikt, som bygde seg et landsted på klosterets eiendom ved elvebredden og fratok munkene deres fiskerett. Han tok inntektene fra land som var blitt gitt til Micy «av konger og av visse troende for deres sjels frelse» og brukte dem til å lønne soldatene i bispegarden. Han ignorerte klagene fra munkene og ga dem «brød, noen få grønnsaker og en sjelden gang vin» å spise.
Senere kastet biskop Ermentheus ut abbed Benedikt og solgte embetet som abbed av Micy tre ganger. De to første kjøperne var flyktninger fra Bretagne, en region som var herjet av borgerkrig og invasjon i denne perioden. En annen Benedikt, grevebiskop av Quimper, betalte tretti livres. Hans etterfølger Jakob, tidligere abbed for et kloster i Bretagne, måtte betale dobbelt så mye ved Benedikts død.
Den neste abbeden var Anno, som overtok i 943 samtidig som han beholdt embetet som abbed av Jumièges. Hans brødre kjøpte embetet som abbed av Micy til Anno for «bare» tyve livres, men selv om han hadde fått embetet ved hjelp av simoni (kjøp og salg av embeter), viste han seg å bli en stor leder ifølge den hellige munken Letaldus av Micy (fr: Letald) (d. ca 1010).
Under Annos ledelse ble den hellige Benedikts regel fulgt med større styrke, og munkenes liv ble forbedret. Enda viktigere var det at Anno aktivt kjempet mot biskopen på kommunitetens vegne. Anno hadde en ånd av fattigdom og nestekjærlighet i så høy grad at han alltid ga fremmede vin som forfriskning, mens han og hans brødre alltid drakk vann. Munkene i klosteret både elsket og æret ham. Han fikk brakt klosteret, som hadde vært så nær forfallet, i den beste stand. Biskop Ermentheus gikk i 972 av som biskop av Orléans og ble munk i Micy.
Etter at Anno hadde styrt klosteret i mer enn tretti år, døde han i 973 i hellighets ry, og munkene sørget dypt over ham. Biskop Ermentheus, abbed Richard av Fleury og «diverse adelsmenn» var til stede i hans begravelse. Han ble gravlagt inne i kirken ved siden av en adelsmann ved navn Suthard, som hadde vært en betydelig velgjører for Micy. Da hans grav ble åpnet etter mange år, fant man hans legeme intakt. Hans minnedag er 7. januar. Noen kaller ham salig, mens andre nøyer seg med «ærverdig».
Kilder: zeno.org, Head - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 12. januar 2016