Men det faktum at hun fikk tre inn i et dominikanerkloster (Ordo Fratrum Praedicatorum - OP), tyder på at hun var av rent spansk blod. For både de dominikanske og andre klostre var i hovedsak bebodd av ugifte døtre og enker fra borgerskapet og aristokratiet.
Dominikanernes andreorden (den kvinnelige grenen) hadde kommet til «Nye Spania» i andre halvdel av 1500-tallet og begynte å bygge klostre i større byer. Arequipa var av tilstrekkelig betydning til å ha blitt bispedømme i 1577. Dominikanerklosteret Santa Catalina var (og er) en egen by i byen med sitt eget gatesystem, hager, plasser og andre fellesarealer og til og med en festning. Til tross for at cellene var relativt spartanske, var de i praksis suiter av rom som var arrangert langs gatene, tjenere ble ofte tatt inn og livet, spesielt for de velstående enkene, kunne være avslappende og komfortabelt.
Men Anna ble ikke sendt i kloster av sin familie som en overflødig ugift datter. Hun hadde fått sin oppdragelse i klosteret Santa Catalina fra hun var tre år gammel, og da hun ikke ville etterkomme farens ønske om å gifte seg, valgte hun klosterlivet frivillig. Hun trådte inn som novise i Santa Catalina den 30. november 1618 og tok ordensnavnet Ana de los Angeles (Anna av Englene). Hun avla sine løfter i 1619. Hun valgte streng atskillelse innen klosterkomplekset og bodde der resten av livet.
Etter løfteavleggelsen fikk hun embetet som sakristan. I 1632 ble hun utnevnt til novisemester, og senere ble hun priorinne. Hun ble rammet av diverse fysiske sykdommer og åndelige prøvelser. Hun arbeidet heroisk blant de pestsyke.
Hun døde den 10. januar 1686 i Arequipa. Hennes saligkåringsprosess ble igangsatt i 1907. Hun ble saligkåret den 2. februar 1985 av pave Johannes Paul II i Arequipa på hans andre besøk i Latin-Amerika. Hennes minnedag er dødsdagen 10. januar.