Den hellige Asaph av Llanelwy (d. ~610)

Den hellige Asaph (wal: Asa; lat: Asaphus) ble født på 500-tallet. Han skal ha vært sønn av kong Sawyl Penuchel («den Arrogante») av South Pennines i Yorkshire i Nord-England og barnebarn av Pabo Post Prydyn og angivelig en av etterkommerne etter Coel Godebog, en keltisk høvding i nord. Familien skal ha kommet fra Strathclyde i Skottland. Han var fetter av den hellige Deiniol av Bangor og Ardunn, mor til den hellige Tysilio av Meifod, og mange andre slektninger regnes også blant helgenene.

Asaph var fortsatt gutt da han flyktet med sin far til det nordlige Wales. Som ung var Asaph disippel av den hellige Kentigern (Mungo) under dennes eksil i Wales. De to besøkte først den hellige David i Menevia og slo seg deretter ned på land gitt til Kentigern av Cadwallon, far til Maclgwn, som da var konge av Gwynedd, på et sted i dalen rundt elven Elwy.

Det meste av det vi vet om Asaph kommer fra biografien om Kentigern fra 1100-tallet skrevet av munken Jocelyn fra Furness. Han var en av hans munker i det nordlige Wales, og historien forteller at en gang Kentigern hadde resitert psalteret naken i en iskald innsjø, ba han den unge Asaph om å bringe ham glødende kull slik at han kunne varme seg. Asaph skal da ha brakt sin mester kullene i sine klær uten at de ble skadet eller brent på noen måte. Dette gjorde ham så kjær for Kentigern at han like etter viet ham til prest.

Asaph arbeidet hovedsakelig i Flintshire i Nord-Wales med Llanasa som sentrum, og han var utvilsomt grunnleggeren av kirken i Llanasa. Det var muligens han, og ikke Kentigern som legenden forteller, som grunnla klosteret Llanelwy like ved. Han var samtidig både abbed og biskop på keltisk vis. Da Cyndeyrn (Kentigern på walisisk) dro til Cumbria rundt 590, ble Asaph utnevnt til hans etterfølger som abbed og biskop av Llanelwy. Det ble sagt at Kentigern forlot sin kirke med 665 munker gjennom norddøren, og at denne døren deretter alltid ble holdt stengt i sorg, bortsett på festen for den hellige Asaph. 300 munker ble værende igjen sammen med Asaph, som ble holdt høyt i akt av dem.

Disse tallene stemmer med dem som angis av John av Tynemouth i hans beskrivelse av klosteret på Kentigerns tid. Han sier at det var 995 brødre. 300 var analfabeter og arbeidet på jorden, 300 forberedte maten og gjorde husarbeidet i klosteret, mens de 365 som var lærde, sang officiet. De lærde var delt i tre kor som etterfulgte hverandre på skift, slik at bønnen aldri opphørte i kirken.

Asaph utrustet trolig katedralen og døde der rundt år 610. Domkirken heter nå St. Asaph. Vi hører ikke mer om dette kristne senteret i de neste 600 år, bortsett fra at den opprinnelige trekirken ble erstattet av en steinkirke. Hans innflytelse kan merkes på at da Llanelwy ble reorganisert som bispesete av normannerne i 1143 med grenser grovt sett tilsvarende Powys, ble det omdøpt til St. Asaph og den nevnte steinkirken ble katedral. Mye av de nåværende bygningene stammer fra 1200-tallet. Flere kirker og noen kilder, inkludert den nest største i Wales, Ffynnon Asa, er viet til ham. Lenge ble det holdt et marked på hans festdag i hans katedralby. Et senere middelaldersk skrift snakker om Asaphs «sjarmerende fremtoning, elegante kropp, hellige hjerte og vitne om mirakler».

Hans minnedag er 1. mai. Det er ikke bevart noen walisiske biografier om ham. Skriftlige henvisninger til hans festdag finnes bare i en sen biografi om Kentigern, i sene walisiske kalendere og hos historikeren Nicholas Roscarrock fra Cornwall, som i 1590 skrev «The Lives of the Cornish Saints», hvor han gjorde mye bruk av informasjon fra tidligere manuskripter. Men vi finner ham også overraskende nok i Martyrologium Romanum, som en av de få walisiske helgenene – de andre er de hellige Winifred, Samson og Maglorius (Maelor), men kuriøst nok ikke David (Dewi Sant), Wales' skytshelgen. Det fantes også en begrenset skotsk kult på grunn av hans forbindelser til Kentigern.