Den hellige Aigulf (fr: Ayou, Ayoul; lat: Aigulphus) ble født rundt 630 i Blois i Frankrike. Han kom fra en fattig familie. Som 20-åring trådte han inn i benediktinerklosteret (Ordo Sancti Benedicti – OSB) Fleury ved Narbonne, som da var i sin første glød etter sin grunnleggelse. Han ble sendt til Montecassino i et forsøk på å berge relikviene til den hellige Benedikt av Nursia, siden langobardene nå kontrollerte området.
Den franske tradisjonen hevder at noen av Benedikts relikvier ble overført den 11. juli 673 eller 703 til klosteret Fleury i det som ble hetende Saint-Benoît-sur-Loire ved Orléans. En del av relikviene skal ha blitt ført tilbake til Montecassino på 700-tallet av den hellige pave Zacharias (741-52). Dette kravet ble og blir imidlertid møtt med sterk og indignert motstand fra Montecassino, som hevder at Benedikts relikvier aldri har forlatt Montecassino, og nyere arkeologiske utgravninger som ble mulige på grunn av ødeleggelsen av klosteret under Andre verdenskrig, synes å støtte moderklosteret, idet de jordiske rester av det man regner med er de hellige Benedikt og Scholastica ble gjenfunnet da.
Rundt 670 ble Aigulf valgt til abbed i klosteret Lérins på den lille øya Saint-Honorat utenfor Cannes for å innføre den benediktinske regel der. Dette klosteret, som i dag bebos av cisterciensere, ble grunnlagt i 410 av den hellige Honoratus av Arles. I tidens løp og under press fra maurerne var disiplinen brutt sammen der.
Det hersker betydelig usikkerhet når det gjelder omstendighetene rundt Aigulfs død. Han hadde innført store reformer i klosteret, og dette skaffet ham fiender og åpen motstand. I 676 var det noen munker som gjorde opprør i protest. Dette alarmerte den lokale guvernøren, som sendte en tropp soldater til klosteret for å gjenopprette orden. To av de munkene som var motstandere av Aigulf, skal ha utlevert ham og flere av hans viktigste støttespillere til soldatene som de egentlige bråkmakerne.
De ble brakt med makt til øya Capraia mellom Corsica og Italia, hvor fire av munkene, inkludert Aigulf, fikk tungen skåret ut og ble blindet før de ble drept. Det ble meldt om mauriske sjørøvere i området, så det er mulig at Aigulf falt i deres hender på øya og fikk den vanlige død de reserverte for kristne. Uansett klarte de overlevende munkene å slippe unna og brakte nyheten til Lérins. Det skjedde rundt 676. Hans relikvier befinner seg i kirken Saint-Ayoul i Provins ved Paris.
Aigulf ble etterfulgt som abbed av den hellige Amandus. Hans minnedag som martyr er 3. september. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Det eksisterer to kilder til informasjon om Aigulf, en noe skamrosende biografi skrevet på 800-tallet av en munk i Fleury ved navn Adrevaldus og en kortere, men uansett tidligere anonym beretning, som foretrekkes av forskerne.