Den hellige Alexander Akimetes (d. ~430)

Den hellige Alexander Akimetes (gr: Alexandros; Αλεξανδρος) ble født en gang på 300-tallet på en av de egeiske øyer i Hellas. Han kom fra en fornem familie og studerte i Konstantinopel (i dag Istanbul), noe som gjorde ham til en belest og lærd mann. Han ble offiser i hæren og guvernør for garden. Der tjente han i fire år.

Men så ble han omvendt til kristendommen ved å lese i Bibelen, og han ble så grepet av Kristi ord til den rike unge mannen at han solgte alt han eide, ga pengene til de fattige og begynte et liv i tilbaketrukkethet og bønn. Men han var for virkelysten til å leve som eneboer. Etter syv år ble han så grepet av virketrang at han forlot sitt tilholdssted og satte fyr på et hedensk tempel. For dette ble han kastet i fengsel, men i likhet med den hellige Paulus klarte han å omvende guvernøren, som lot seg døpe med hele sitt hus.

Etter å ha sikret sin frihet kunne Alexander vende tilbake til ørkenen. Han var i elleve år eremitt i Syria, men så begynte han misjonsarbeid. Det heter at han kom i hendene på en røverbande, men det endte med at hele banden gikk over til den kristne tro. Da deres leder døde, klarte Alexander å gjøre dem om til en gruppe munker, og deres røverrede gjorde han til et kloster. Han gjorde en av dem til abbed og dro selv videre.

Han fortsatte til Mesopotamia (i dag Irak), hvor han grunnla en lavra ved Eufrat, hvor han snart hadde 400 munker under seg. Han delte sine munker i fire grupper: grekere, romere, syrere og egyptere. Men han var en noe rastløs arkimandritt, glad i nye steder og ansikter, så han grunnla et slags omreisende kloster. Men et følge på 150 munker dro han omkring fra sted til sted, og til slutt var flokken økt til 300. Dem delte han inn i seks kor, som på skift – dag og natt – skulle synge det hellige officium og slik uavlatelig synge Herrens pris (laus perennis). De fikk derfor tilnavnet de «søvnløse» munkene (gr: akoimetoi; ἀκοιμηταί), og selv ble han kalt Alexander Akimetes (= «hviler ikke»). Et av disse husene etablerte han i Konstantinopel rundt år 400.

Alexander besøkte Antiokia, men møtte motstand der, noe som tvang ham til å forlate Konstantinopel og reise til Gomon, hvor han grunnla et kloster. Man mener at han omvendte Rabulas, som ble biskop av Edessa i Mesopotamia (i dag Urfa i Sørøst-Tyrkia). Han døde i høy alder i 430 i Gomon. Hans minnedag er 23. februar, men 15. januar nevnes også.